Søk om bodplass

Gå til søknadside her!

Om "Lensmannsbåten" ved Gratangen båtsamling. Bildene er hentet fra et hefte skrevet av Gunnar Eldjarn og illustrert av Alvin Jensvold. Bildene her yter ingen rettferdighet mot originalene, - disse nyyydelige heftene fås kjøpt ved båtsamlinga for 25 kroner.

 

 

1.jpg

TRERORINGEN - Lensmannsbåten
Tekster: Gunnar Eldjarn
Illustrasjoner: Alvin Jensvold

2.jpg
UNIFORMSLUA
til lensmannen i Ibestad.

3.jpg
STØRSTE SMÅBÅT
Treroringen var tradisjonelt den største av småbåtene. Den har tre fulle rom, og krever et mannskap på tre mann.

De kunne bygges i ganske mange forskjellige størrelser. Helt fra ca 19 fot og opp til 21, alt etter hva den skulle brukes til, og hvem som skulle ha den.

 

På Lofoten ble denne båtstørrelsen vanligvis brukt til snørefiske med tre mann. Til heimefiske i fjordene eller ute i havgapet ble den også brukt mye til linefiske. Enkelte kunne sikkert også bruke den til smågarn.

4.jpg
DEN STERKESTE BÅTSTØRRELSEN
Treroringen sies å være den sterkeste Nordlandsbåten å ro med. Den trengte ikke å være den raskeste, men i dårlig vær var den den sterkeste.

 

Det sies at: Gud er sterk, men tre mann i en treroring er og nokka.

 

5.jpg 6.jpg
Båten i utstillinga er en liten tréroring. Den er bare ca 18 fot. Den er en spesiell båt. Den ble bygd til utstillinga i forbindelse med 100-års jubiléet i Tromsø 1 1894. Den ble bygd av Søren Olsen eller Søren på Vassås som han ble kalt, på gården Bangstad i Bindalen.

 

Det var gjerne Søren på Vassås som bygde båtene på Hellstadløkka når de skulle være litt ekstra fine. Båten fikk diplom med sølvmedalje under utstillinga.

 


Hvor båten tok veien etterpå vet vi ikke, men den har lenge vært i eie på Løvdal i Astafjorden. Den har visstnok fungert som skyssbåt for lensmannen. Det er god plass for øvrigheta bak på sessen i bakskotten. Til lensmannsbåt å være er den liten, men lensmannen kan sikkert ha hatt flere båtstørrelser til disposisjon.

 


Båten har tolleklosser av bein i alle romma, noe som ser ut til å være en spesialitet for Astafjord-området.

 

7.jpg
ROING
På denne båtstørrelsen ror hver mann med paret. Det vil si at hver mann har et par årer. De to fremste sitter, alltid med ryggen forover, mens høvedsmannen sitter på ettertofta og hamler. Da kan han samtidig se framover. Hvis han må ta ekstra i, setter han seg i framåran på naglbeten. Då sitter han og ror slik som de to andre.

 

8og9.jpg

10.jpg
GLASSKAVL
ble brukt til å holde garna eller lina oppe i sjøen.

 

FISKE MED LINE
Prinsippet er noenlunde det samme når man fisker med line. Halskaren andøver båten, mens midtiromskaren og høvedsmannen setter og drar lina.

 

Linkorten eller linrullen står på skvettripa på samme plass som vabeinet hans står når de fisker med snøre.

 

Under setting står høvedsmannen helt bakerst mot stevnet og setter lina, mens midtiromskaren sitter på ettertofta og hiver steinene. Under draging er det høvedsmannen som drar i etterrommet. Midtiromskaren ordner lina og tar av fiskene.

 

11.jpg
MOTORSEKSRING
Treroringene ble også i stor grad bygd for motor da disse gjorde sitt inntog i fiskeflåten etter århundreskiftet. Treroringer med motor ble gjerne kalt for motorseksringer. Mange av dem fikk flere bordganger, styrhus atte og en liten lugar framme. Etterhvert ble disse båtene også kalt for sjarker.

 

12.jpg
VINNE
Brukes til å "vinne" opp snøret ved juksafiske.

 

FISKE MED SNØRE
Når det fiskes med snøre, ligger mastra nede, vanligvis på styrbord side. Råa med seilet stues bort i framskotten. Høvedsmannen sitter på ettertofta og ser framover. Han har vabeinet sitt på skvettripa til venstre for seg slik at han kan dra med høyrehanda. Hvis det ikke er mer vind eller strøm enn at halskaren kan andøve båten, holde den på meet, fisker midtiromskaren også. Han sitter da på seilbeten med ryggen vendt framover. Han har et vabein på sin venstre side, babord, slik at han kan dra med høyrehanda.

 

Hvis været er slik at halskaren ikke greier å holde båten aleine, får han hjelp av midtiromskaren.

 

13.jpg 14.jpg
STYRVOLTUNGA
er bindeleddet mellom styret og styrvolen som høvedsmannen
bruker for å styre.

15.jpg
SEILING
Når de skal seile, beholder hver mann den plassen han har ellers. Høvedsmannen sitter på ettertofta. Han passer styret, brasene og skautet. Han kan la midtiromskaren passe skautet for seg og. Ellers er det midtiromskarens plikt å hjelpe høvedsmannen å ause. Han må og hjelpe halskaren under vendingene hvis det er nødvendig. Mannen framme kalles halskaren. Han passer halsen på seilet, det vil si det fremre hjørnet på seilet. Han halser eller rir båten hvis det kommer vindrosser. Ved å trekke til seg framliket på seilet, kan han ta mye av vinden ut av seilet, og lette båten slik at den ikke tar inn vann over ripa.

 

16.jpg
TRERORINGEN "Lensmannsbåten"
Lengde: 18 fot - ca. 5,7 m.
Bredde ca. 4¼ fot - 1,4 m.

 

Gratangen Båtsamling
Medlem av NKKM.

UtskriftE-post